Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

presentere

presentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, samanheng med presens

Tyding og bruk

  1. vise, leggje fram
    Døme
    • presentere eit nytt produkt;
    • dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
  2. Døme
    • teateret vil presentere to Ibsen-stykke
  3. gjere ein person kjent for ein annan person eller for ei forsamling;
    Døme
    • ho presenterte artistane

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • presentere seg
    seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)

jomsviking

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jómsvíkingr

Tyding og bruk

viking frå vikingborga Jomsborg, truleg på øya Wollin ved munninga av Oder

Faste uttrykk

  • enno er ikkje alle jomsvikingar døde
    (etter Snorre) enno er ikkje alt tapt; enno er det håp

gevær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

presentere gevær

Tyding og bruk

gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp;

delta 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av delta (1; opphavleg brukt om landet ved Nil-munninga, som har form som ein trekant

Tyding og bruk

landområde danna ved avleiringar ved munninga av ei elv, der elva deler seg i fleire forgreiningar;
Døme
  • dei inste delane av deltaet er oppdyrka

munnladingsgevær, munnladningsgevær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gevær der prosjektilet blir ført inn i munninga av løpet

munnladingsbørse, munnladningsbørse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

børse der prosjektilet blir ført inn i munninga av løpet

forladingsvåpen, forladningsvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen der prosjektilet blir ført inn i munninga av løpet;

munning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; jamfør munne

Tyding og bruk

  1. ytste eller nedste del eller ende, særleg av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av eit røyr, særleg av løp på skytevåpen
    Døme
    • munninga på ein revolver

munnladning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ladning som blir ført inn i eit skytevåpen frå munninga
  2. skytevåpen med munnladning