Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

vinnarskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mentale eigenskapar som trengst for å vinne;
    Døme
    • ho har både talent og vinnarskalle
  2. person med vinnarskalle (1)
    Døme
    • ein gjeng med vinnarskallar

mental

adjektiv

Opphav

av latin mens ‘sjel’

Tyding og bruk

  • som gjeld sjelelivet;
    åndeleg, psykisk
    • mental helse;
    • den mentale tilstanden i folket
  • brukt som adverb
    • vere mentalt førebudd på noko

coache

coacha

verb

Uttale

kåoˋtsje

Opphav

frå engelsk coach ‘instruere, trene’

Tyding og bruk

  1. i idrett: leie, trene, instruere lag eller utøvar med vekt på det mentale
    Døme
    • ein ny måte å coache spelarar på
  2. rettleie nokon når det gjeld personleg utvikling, menneskelege relasjonar eller liknande, ofte i arbeidslivet
    Døme
    • coache mellomleiarar

mentalhygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førebyggjande arbeid for å fremje den mentale helsa hos folk
Døme
  • dagleg mosjon er god mentalhygiene

kognisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin cognitio ‘kunnskap’, ‘erkjenning’

Tyding og bruk

samling mentale prosessar som gjeld sansing, læring og tenking