Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

utgreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere ei sak eller eit emne skjønleg;
    Døme
    • gje ei utgreiing om tilhøva;
    • ei politisk utgreiing
  2. skriftleg framstilling som greier ut
    Døme
    • hen las utgreiinga frå administrasjonen

utdrag

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

mindre del av ei lengre framstilling eller liknande
Døme
  • forfattaren las eit utdrag av boka;
  • prente artikkelen i utdrag

utbyte 1, utbytte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. fordel eller nytte ein har av (å gjere) noko;
    Døme
    • ha utbyte av reisa;
    • eg las boka med stort utbyte
  2. økonomisk eller materiell forteneste (1) av noko
    Døme
    • utbytet av drifta;
    • aksjane gjev 10 % i utbyte;
    • det økonomiske utbytet av naturressursene våre

tekstutdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utdrag eller utval frå ein lengre tekst
Døme
  • elevane las tekstutdrag frå Don Quijote

lese nokon teksten

Tyding og bruk

irettesetje nokon;
Sjå: lese, tekst
Døme
  • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

tekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr eller texti; av latin textus ‘vev’

Tyding og bruk

  1. trykte eller skrivne ord sette saman i ein heilskap slik at det gjev meining, til dømes i ei bok, ein artikkel eller ein e-post;
    samanhengande mengd av skrivne ord
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete;
    • desse tekstane er uleselege;
    • skriv ein kort tekst om sommarferien din;
    • ein gresk tekst med omsetjing
  2. ord til ein melodi
    Døme
    • ein popmelodi med norsk tekst
  3. utdrag frå Bibelen eller bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksten i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksten på førehand
  4. omsetjing eller attgjeving av tale i eit fjernsynsprogram, ein film eller liknande, som blir vist nedst på skjermen;
    til skilnad frå dubbing
    Døme
    • filmen er på fransk med norske tekstar
  5. i typografi: stor skriftstorleik;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • halde seg til teksten
    ikkje snakke seg vekk frå eit planlagt tema
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

sjølvskriven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har skrive sjølv
    Døme
    • dei las sjølvskrivne dikt
  2. som utan tvil er best kvalifisert eller peikar seg naturleg ut til noko
    Døme
    • han bør vere sjølvskriven til stillinga
  3. Døme
    • ho var det sjølvskrivne midtpunktet

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

leggje merke til;
Døme
  • ikkje sanse nokon ting;
  • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • sanse seg
    kome til seg sjølv

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Tyding og bruk

  1. som er laga eller komen til for kort tid sidan;
    som berre har vore i bruk ei kort tid;
    motsett gammal
    Døme
    • sykkelen er god som ny;
    • ta på seg nye sko;
    • dei har bygd nytt hus;
    • ho er ny i tenesta;
    • godt nytt år!
  2. ukjend til no
    Døme
    • astronomane oppdaga ei ny stjerne;
    • ho er eit nytt ansikt i politikken
  3. som skil seg ut frå det som har vore før
    Døme
    • ta ei ny vending;
    • eit nytt og betre liv
  4. som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
    Døme
    • ei ny regjering;
    • byrje å skrive på ny linje
  5. som kjem att i ei anna form, til dømes omarbeidd, forbetra, auka eller liknande;
    fornya
    Døme
    • ho starta att med nye krefter;
    • bli rekna som ein ny Ibsen;
    • boka kom i ny utgåve

Faste uttrykk

  • den nye verda
    dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
  • frå nytt av
    frå byrjinga av
  • nyare tid
    • historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    • dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på ny
    om igjen
    • oppdag heimbyen din på ny!
    • ho las boka på nytt
  • på nytt lag
    på ny
    • slåstkjempene rauk i hop på nytt lag