Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
kvitte
kvitta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvitta
;
av
kvitt
(
3
III)
Tyding og bruk
Døme
kvitte skulda si
Faste uttrykk
kvitte seg med
skilje seg av med, gje frå seg
ho kvitta seg med bilen
Artikkelside
kvitte seg med
Tyding og bruk
skilje seg av med, gje frå seg
;
Sjå:
kvitte
Døme
ho kvitta seg med bilen
Artikkelside