Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kravl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kravle;

kravle

kravla

verb

Opphav

norrønt krafla

Tyding og bruk

ta seg fram på hender og føter;
krabbe, krype;
slepe seg fram
Døme
- barnet kravla etter golvet;
- kravle seg opp trappa
vrimle, yre (3, 1), aule (2)
Døme
- det kravlar og kryr av lemen