Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

klunder

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klundr

Tyding og bruk

noko ein må stri med;

Døme

klunder og heft

klundre 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lågtysk klunder ‘busk, klump’; samanheng med klant

Tyding og bruk

knartete og vriden ting;

Døme

ei klundre på bjørka