Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kleie

kleia

verb

Opphav

norrønt klæja; samanheng med klo

Tyding og bruk

gni eller skrubbe for å hindre kløe;
klø (1)
Døme
- kleie nokon på ryggen;
- kleie kua på halsen
stikke, krisle i huda og liknande;
kjenne kløe;
klø (2)
Døme
- det kleier i øyret;
- eg kleier i øyret;
- myggstikket kleier;
- ullstrømpene kleier

Faste uttrykk

kleie etter
ha lyst til, trå etter;
klø etter
kleie seg i hovudet
syne teikn på rådville;
klø seg i hovudet