Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

klaske

klaska

verb

Opphav

Tyding og bruk

smelle (, smekke (, klesse (, 1);

slå (, 1) med noko flatt, daske (, klapse

Døme

han klaska bøkene saman;
regnet klaska mot ruta;
klaske seg på låra