Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kòs 1, kos 1, koss 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫs ‘haug’; samanheng med kase (

Tyding og bruk

haug, dunge (1, hop;
avfall etter tømmerhogging;
tømmervase i elv
rauk

kas

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kǫs

Tyding og bruk

dunge (, 1), kase (

kasein

substantiv inkjekjønn

Uttale

kase-iˊn

Opphav

nylaging av latin caseus ‘ost’

Tyding og bruk

protein i mjølk;

kasen

adjektiv

Opphav

av kase ( , om behandling av fisk i tyding ‘grave ned’

Tyding og bruk

trøytt (1), slapp (2);
uopplagd
Døme
- han kjende seg kasen og varm
om fisk o a: surna, litt skjemd, halvroten;
i overført tyding: motbydeleg