Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
hall
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
hål
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
hall
(
1
I)
Tyding og bruk
rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma
;
stor entré
;
førerom
(2)
;
forstove
Døme
husvære med tre rom, kjøken og hall
Artikkelside
eigen
determinativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
eiginn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
eige
(
2
II)
Tyding og bruk
som (berre) høyrer til, vedkjem
eller
skriv seg frå ein sjølv
;
som ein sjølv høyrer til
;
personleg
Døme
min eigen unge
;
vårt eige land
;
gå i sine eigne tankar
;
ikkje vite sitt eige beste
;
det var hans eigen feil
;
gå mot sitt eige parti
;
gjere noko på eige ansvar
;
sjå noko med eigne auge
brukt som
substantiv
tale til sine eigne
;
krinse om sitt eige
;
det er av sine eigne ein skal ha det
som ein har for seg sjølv
;
åtskild
,
separat
;
særskild
Døme
ha sitt eige rom
;
ha eigen inngang til hybelen
;
ha si eiga meining om noko
;
gå sin eigen veg
;
det er eigne reglar for dette
;
landet fekk sin eigen konge
;
bygda vart eigen kommune
særmerkt
,
spesiell
Døme
ha eit eige lag med barn
;
ein eigen sjarm
;
ein eigen dåm
Artikkelside
teinekalv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
opning
eller
inngang til
teine
(1)
;
jamfør
kalv
(5)
Artikkelside
søylegang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gang
(6)
med
søyler
(
1
I)
på ei eller begge sider,
til dømes
som inngang til ein bygning eller mellom to bygningar
;
portikus
,
kolonnade
Artikkelside
hjartedør
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
overført tyding
: inngang til kjenslene og tankane til eit menneske
Faste uttrykk
late opp hjartedøra
late nokon få fortruleg kontakt
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Tyding og bruk
opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
Døme
vi gjekk gjennom porten til gravlunden
portrom
Døme
inngang i porten
stenge for portopning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Døme
porten står på vidt gap
;
skipet har port akter
to stenger som markerer kor ei slalåmløype går
;
slalåmport
Faste uttrykk
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside
mikrofon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-fon
(
1
I)
Tyding og bruk
apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
snakke rett inn i mikrofonen
;
skjulte mikrofonar
;
dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon
Faste uttrykk
for open mikrofon
framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
tvinge til å ta eit val
;
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
bakveg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg som fører inn til noko frå baksida
;
løynd veg
Døme
snike seg inn bakvegen
i overført tyding: løynd inngang eller tilgang til noko
Døme
skaffe seg informasjon via bakvegar
Faste uttrykk
gå bakvegar
bruke løynde og ofte uærlege middel for å oppnå noko
gå bakvegar for å få viljen sin
Artikkelside
entré
,
entre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
angtreˊ
eller
antreˊ
Opphav
av
fransk
entré
‘inngang’
;
jamfør
entre
(
2
II)
Tyding og bruk
det å kome inn eller vise seg, særleg på ei scene
Døme
få jubel under entreen
tilgjenge til framsyning
eller liknande
;
inngangspengar
Døme
gratis entré
;
entré kr 50
(lite) rom innanfor inngangsdøra
;
gang
(5)
,
forstove
Døme
ta av seg i entreen
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100