Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
Døme
- hønene hakkar på kvarandre;
- hakke med kniven i ein planke;
- hakke hol på isen
dele i småbitar;
karve (3, 1)
Døme
- hakke persille;
- hakke sund noko;
- hakke opp noko
lyde ujamt eller støytvis
Døme
- motoren harka og hakka;
- dei stotra og hakka
i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

hakke på nokon
stadig kritisere eller småskjenne på nokon
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre

oppspytt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slim som er hosta opp eller harka opp

harke 3

harka

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

klare strupen;
kremte, hoste
Døme
- han harka og hosta i eitt køyr
om motor: gå ujamt
Døme
- motoren harka og hosta

harke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hardfrosen mark

Døme

køyre på harka

harke 4

harka

verb

Opphav

truleg lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for ein’

Tyding og bruk

krevje mykje arbeid for å fungere;
slite seg fram
Døme
- så vidt det harka og gjekk
skrape (1, rake (3
Døme
- harke i hop