Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7511 treff
Nynorskordboka
7511
oppslagsord
reisevand
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
vand
(
1
I
, 2)
med å reise
;
som har reist mykje
;
reisevan
Artikkelside
vanske
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vand
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er vanskeleg eller komplisert
;
vanskeleg situasjon
;
hindring
(2)
,
problem
Døme
dei er komne i økonomiske vanskar
;
eg har møtt ein del vanskar i livet
;
elevane laga vanskar for læraren
;
vi må vinne over vanskane
Artikkelside
vand
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
venje
Tyding og bruk
som er komen i vane med noko
;
van
(
3
III
, 1)
Døme
vere
vand
til hardt arbeid
;
dei er vande med mykje trening
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
van
(
3
III
, 2)
Døme
vande
fiskarar får arbeid
;
bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
som hender ofte
;
som er alminneleg
;
sedvanleg
Døme
finne sin
vande
plass
;
arbeidet gjekk sin vande gang
Faste uttrykk
vere godt vand
ha pleidd å leve under gode tilhøve
;
vere bortskjemd
dei er godt vande etter den lange ferien
Artikkelside
van
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vanr
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
som er komen i vane med noko
;
vand
(
1
I
, 1)
Døme
vere van med å stå tidleg opp
som har røynsle
;
øvd
,
røynd
(
2
II)
,
erfaren
;
vand
(
1
I
, 2)
Døme
ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn
Artikkelside
erfaren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har
erfaring
;
røynd
(
2
II)
,
vand
(
1
I
, 2)
Døme
erfarne fjellklatrarar
;
ein erfaren forhandlar
Artikkelside
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn
eller
anna væske (og såpe)
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska oppover stranda
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
gut som har vaska seg
noko til kar
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
veke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vika
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
og
veksle
Tyding og bruk
tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
Døme
året har 52 veker
;
i neste veke
;
møtast ein gong i veka
;
bli verande veka ut
tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
Døme
vere på ferie i to veker
rekkje av kvardagar i ei
veke
(1)
;
arbeidsveke
,
skuleveke
Døme
femdagars veke
arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei
veke
(1)
som etterledd i ord som
bøneveke
fadderveke
helvetesveke
juleveke
Faste uttrykk
til veka
i komande veke
det er meldt mildvêr til veka
Artikkelside
veik
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
veikr
;
samanheng
med
vike
(
1
I)
Tyding og bruk
som har lita makt, som toler lite
;
svak
(1)
Døme
veik i armane
;
ha ein veik rygg
;
vere veik og sjukleg
;
ha ein veik karakter
;
kjenne seg veik om hjartet
–
mjuk
som har (heller) små evner;
jamfør
evneveik
hjelpe dei veikaste elevane
dårleg, lite dugande
Døme
eit veikt punkt i framstillinga
;
ei veik regjering
om smak, verknad:
linn
,
tynn
Døme
veikt øl
mest
umerkande
Døme
veik lukt, lyd, varme, vind
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
ho hogg øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
eg har hogge av ein finger
;
pass på så du ikkje høgg deg i foten
;
vi må hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
snikkaren høgg til eit emne
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
måltørke
,
målturke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i lagspel: mangel på
mål
(
1
I
, 10)
Døme
dei må slite med skadde spelarar og måltørke
;
spissen har hatt ein fem kamper lang måltørke
Artikkelside
1
2
3
…
752
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
752
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100