Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

hangle

hangla

verb

Opphav

norrønt hanga ‘henge’; av henge (

Tyding og bruk

berre så vidt kunne greie seg eller halde det gåande;
slite seg gjennom
Døme
- verksemda hanglar og går;
- hangle gjennom studiet;
- det hangla veldig i byrjinga
ikkje vere heilt frisk;
kjenne seg uvel;
skrante
Døme
- gå og hangle