altar, alter
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt altari, altera; av latin altareTyding og bruk
- i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
Døme
- presten stod ved altaret
- i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
Døme
- bli ofra på realpolitikkens altar
Faste uttrykk
- gå til altarsgå til nattverd
- stå for altaretgifte seg i kyrkja