Avansert søk

53 treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

toppskårar, toppscorar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spelar som lagar flest mål (1, 10)
Døme
  • han er toppskårar i 1. divisjon

straffesparkkonkurranse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å avgjere ein fotballkamp der nokre spelarar frå kvart lag byter på å skyte straffespark og der vinnaren er det laget som til slutt har skåra flest mål;
Døme
  • kampen måtte avgjerast med straffesparkkonkurranse

Kari

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

typisk norsk kvinne;
jamfør Ola
Døme
  • ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Karier flest

Faste uttrykk

  • Kari nordmann
    gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
    jamfør Ola nordmann
    • Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne

masse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang og mange; jamfør komparativ fleire

Tyding og bruk

som det er mest av i tal;
mest talrik
Døme
  • kandidaten som fekk flest røyster;
  • dei fleste land
  • brukt som substantiv
    • dei fleste har det slik

Faste uttrykk

  • flest mogleg
    så mange som mogleg
  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

disponibel inntekt

Tyding og bruk

inntekt ein har til rådvelde når skattar og faste utgifter er betalte;
Døme
  • folk flest vil få høgare disponibel inntekt

sendetid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid da ein kringkastingsstasjon sender program
    Døme
    • kanalen aukar sendetida og vil no sende heilt til midnatt
  2. tidspunkt da eit visst program blir sendt
    Døme
    • sendetida vart endra til klokka 15
  3. tid som eit program fyller
    Døme
    • programmet får kortare sendetid enn tidlegare

Faste uttrykk

  • i beste sendetid
    når flest følgjer sendingane
    • programmet vart sendt i beste sendetid

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘rop’

Tyding og bruk

  1. ubekrefta nyhende, ofte sensasjonelle og negative, som går frå munn til munn;
    Døme
    • dette er berre lause rykte;
    • har du høyrt rykta om han?
  2. Døme
    • ha eit dårleg rykte;
    • selskapet hadde eit godt rykte blant folk flest

Faste uttrykk

  • namn og rykte
    dom eller meining om nokon eller noko;
    omdøme (1)
    • dette har skadd mitt gode namn og rykte;
    • saka øydela hans politiske namn og rykte;
    • namnet og ryktet hans er nok til å få motstandarane til å skjelve
  • vere betre enn ryktet sitt
    vere betre enn det som blir sagt om ein

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar