Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
  • finte ut keeper

finte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå italiensk ‘kårdestøyt’; samanheng med fingere

Tyding og bruk

  1. i idrett: villeiande rørsle
    Døme
    • narre motstandaren med ei finte
  2. Døme
    • gje nokon finter