Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
296 treff

Nynorskordboka 296 oppslagsord

fotografi 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk photographie ‘lysteikning’; jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

  1. metode til å få bilete av eit motiv ved hjelp av lyset og lysvart papir eller ved digital produksjon
  2. Døme
    • norsk fotografi har fått eit eige museum
Artikkelside

... og ... , fru Blom

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8);
Sjå: og
Døme
  • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
  • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

fotballstadion

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør stadion

Tyding og bruk

idrettsanlegg med fotballbane og store tribunar
Døme
  • klubben har fått innvilga ny fotballstadion av kommunen
Artikkelside

terminalbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bygning som inneheld ein terminal (1, 1);
Døme
  • flyplassen har fått nye terminalbygg
Artikkelside

laks

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lax

Tyding og bruk

  1. stor laksefisk med sølvblank kropp;
    Salmo salar
    Døme
    • laksen vandrar opp elva;
    • vi har fått åtte laksar;
    • ha laksen i opne merdar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • det er lite laks i elva
  2. laks (1) brukt som mat
    Døme
    • bakt laks med agurksalat

Faste uttrykk

  • ein glad laks
    ein munter og lettliva person
Artikkelside

ulivssår

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av norrønt sárr til úlífis ‘dødeleg såra’

Tyding og bruk

  1. sår eller skade som fører til døden;
    Døme
    • få ulivssår i striden
  2. i overført tyding: noko som gjer ende på nokon eller noko for godt;
    Døme
    • bedrifta har fått ulivssåret
Artikkelside

varsellampe

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. lampe som blir brukt til å varsle om fare eller noko anna ein bør vere merksam på
    Døme
    • varsellampene fekk hindra bilistar i å køyre inn i tunnelen
  2. i overført tyding: teikn på at noko uynskt kjem til å skje
    Døme
    • omsetningssvikt har fått varsellampene til å blinke
Artikkelside

tilbod

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tilby

Tyding og bruk

  1. det ein tilbyr eller blir tilboden;
    ytring, skriv og liknande der noko blir tilbode
    Døme
    • han har enno ikkje fått tilbod om arbeid
  2. skriftleg utsegn frå eit firma om å utføre eit arbeid eller levere ei teneste for ei viss betaling;
    Døme
    • firmaet leverte eit skriftleg tilbod på arbeidet;
    • vi henta inn tilbod frå fleire leverandørar
  3. alt som finst av eit vareslag eller visse tenester på marknaden
    Døme
    • prisen blir fastsett av tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad
  4. høve til å ta del på eit arrangement, eit kurs, ei teneste eller liknande
    Døme
    • klubben har eit godt tilbod til ungdomen
  5. det at ei vare blir tilboden på marknaden til ein pris som ligg under den normale
    Døme
    • butikken har brød på tilbod denne veka;
    • eg kjøpte kjolen på tilbod
Artikkelside

tilbakemelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. svar tilbake om korleis nokon reagerer på noko ein har sagt eller gjort;
    Døme
    • læraren skreiv grundige tilbakemeldingar til elevane;
    • dei har fått mange positive tilbakemeldingar på arrangementet
  2. det å føre informasjon, data og liknande tilbake til utgangspunktet, til dømes opplysningar om resultatet av ein prosess til den som har sett prosessen i gang, slik at informasjonen eventuelt kan regulere eller tilpasse den opphavlege prosessen;
Artikkelside