Avansert søk

14308 treff

Nynorskordboka 14308 oppslagsord

Er

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet erbium

fagomgrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: omgrep (1) innanfor eit fagområde
    Døme
    • teksten inneheld mange fagomgrep
  2. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • finne eit norsk alternativ til det engelske fagomgrepet

beriking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande i visse næringsstoff i matvarer slik at dei blir meir næringsrike
    Døme
    • beriking av barnemat
  2. det å gjere noko eller nokon rikare, betre eller meir mangfaldig
    Døme
    • dei nye medlemene har vore ei stor beriking for organisasjonen;
    • den nye hallen er ei beriking av idrettstilbodet i kommunen

bonus-

i samansetning

Opphav

av latin ‘god’, opphavleg ‘godtgjering’

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord for noko ein får ekstra;
    ekstra-, tilleggs-;
    i ord som bonuspoeng
  2. førsteledd i ord for personar som ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men likevel har familiær relasjon til;

bonusfamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

samnemning på personar ein i utgangspunktet ikkje er i familie med, men har ein familiær relasjon til
Døme
  • i ferien skal eg på tur med familien og bonusfamilien;
  • etter at mor og far fekk seg nye kjærastar, har ungane fått ein stor bonusfamilie på begge sider

bonuspappa

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;

bonusmamma

substantiv hokjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet;

bonusbarnebarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bonus-

Tyding og bruk

barn av eit bonusbarn;
barn som sambuaren eller ektefellen er besteforelder til
Døme
  • ho har gifta seg om att og fått to bonusbarn og eit bonusbarnebarn

flamboyant

adjektiv

Uttale

flambåjan´t

Opphav

frå fransk, av flamboyer ‘flamme, blusse’

Tyding og bruk

med prangande utsjånad;
Døme
  • hertuginna er kjend for å ha ein flamboyant stil;
  • ha ei flamboyant framtoning

ettersøkshund

substantiv hankjønn

Opphav

av ettersøkje

Tyding og bruk

hund som er trent opp til å spore skadd storvilt;
Døme
  • jaktlaget har med seg ettersøkshund i tilfelle dei må finne att skadeskotne dyr