Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

dall 2

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

dill og dall
uviktige ting eller gjeremål
bruke mykje pengar på dill og dall

dill og dall

Tyding og bruk

uviktige ting eller gjeremål;

Sjå: dall

Døme

bruke mykje pengar på dill og dall

dilldall

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter mønster av ord som snikksnakk og visvas

Tyding og bruk

tull og tøys;

tilgjord staffasje;

Døme

overflødig tull og dilldall;
god mat utan jåleri og dilldall

dill 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

tull og tøys;

unyttig staffasje

Døme

dette er berre dill!
møblar med reine linjer utan dill

dill 1

substantiv hankjønn

Opphav

same form i dansk, tysk og engelsk; truleg same opphav som dylle (

Tyding og bruk

eittårig krydderplante i skjermplantefamilien med finnete blad og gule blomstrar;
Anethum graveolens
blad og blomstrar av dill (1, 1) nytta til krydder
Døme
- sild i dill

finhakke

finhakka

verb

Opphav

jamfør hakke (

Tyding og bruk

hakke (, 2) i svært små delar

Døme

ho finhakkar lauken

brukt som adjektiv
- finhakka dill