Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sjablong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk échantillon ‘prøve, mønster’; same opphav som skabelon

Tyding og bruk

  1. utskore mønster;
    form, modell
    Døme
    • teikne figurar etter sjablongar;
    • veve etter sjablong
  2. mekanisk etterlikning;
    usjølvstendig attgjeving
    Døme
    • dikta hans er berre sjablongar

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå gammallågtysk eller gammalfrisisk

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    Døme
    • få ro i sjela;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. åndeleg del av mennesket sett frå eit religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir rekna for å vere udødeleg
    Døme
    • be om frelse for sjela si
  3. person eller produkt som får i gang noko (handling eller kjensler)
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjel
  4. menneske, individ
    Døme
    • han flytte til byen, utan å kjenne ei sjel der

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ei sunn sjel i ein sunn lekam
    god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
  • ikkje ei levande sjel
    ikkje eit einaste menneske;
    ingen
    • eg møtte ikkje ei levande sjel langs vegen
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • to sjeler og ein tanke
    det at to tenkjer på det same

uomsetjeleg, uomsetteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan selje;
    motsett omsetjeleg
    Døme
    • uomsetjeleg eigedom
  2. som ein ikkje kan omsetje (3)
    Døme
    • dikta hans var uomsetjelege

stuntpoet

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på forfattargruppa Stuntpoetene som aksjonerte for poesi på 1980-talet

Tyding og bruk

poet som framfører dikta på ein spontan og energisk måte

gjenkjenning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kjenne igjen;
Døme
  • dikta skaper både gjenkjenning og overrasking

gjennomglø, gjennomgløde

gjennomgløda

verb

Tyding og bruk

  1. gjere glødande gjennom det heile;
    brenne
    Døme
    • kolet var gjennomglødande
  2. overført tyding: fylle med
    Døme
    • dikta er gjennomglødd av energi

ambivalens

substantiv hankjønn

Uttale

ambivalenˊs

Opphav

av ambi- og valens

Tyding og bruk

det å innehalde motsette tendensar;
(umedvitne) motstridande haldningar eller kjensler
Døme
  • dikta uttrykkjer ambivalensen i kjærleiken;
  • vere prega av ein viss ambivalens

derre, derne 2

determinativ demonstrativ

Opphav

av der

Tyding og bruk

brukt etter pronomen eller determinativ for å vise til nokon eller noko;
jamfør der (3) og herre (2
Døme
  • dei derre såkalla dikta;
  • han var gift med ho derre fine;
  • eg har visst det derre heile tida

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie

fortolking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei vanleg fortolking;
  • fortolkinga av dikta;
  • ei ny fortolking av Johannesevangeliet