Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn

av gresk phagein ‘ete’ og kytos ‘celle’

celle (4), særleg kvit blodcelle, som har evna til å ta opp i seg og bryte ned bakteriar og øydelagde celler

substantiv hankjønn

kvit blodcelle som kan ta opp i seg og fjerne bakteriar, døde celler og andre partiklar;

substantiv hankjønn

kvit blodcelle som finst i blodet, lymfa og forskjellig vev

substantiv hankjønn

raud blodcelle som finst i blodet og fraktar oksygen ut til cellene i kroppen og karbondioksid tilbake til lungene