Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
søte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿta
‘søtleik’,
opphavleg
ironisk på grunn av den beiske smaken på rota
Tyding og bruk
etterledd i nemning for visse planter i
søterotfamilien
som etterledd i ord som
bakkesøte
snøsøte
noko søtt
;
noko som gjer godt
Artikkelside
beisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beiskr
‘bitande’
Tyding og bruk
som har stram og bitter smak
;
ram
(
4
IV
, 4)
Døme
ein beisk mandel
;
beisk te
;
øl med beisk smak
om vêr: bitande
;
sur
(
2
II
, 4)
Døme
beisk kulde
i
overført tyding
:
pinefull
;
bitter
;
skarp
Døme
ein beisk strid
;
beiske tårer
;
beiske tankar
;
beisk kritikk
;
beisk humor
;
få eit beiskt svar
Artikkelside
beiskedaud
,
beiskedaude
,
beiskedød
interjeksjon
Opphav
samandraging av (
Kristi
)
beiske daude
,
jamfør
beisk
og
daude
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt som
eid
(
1
I
, 2)
Døme
no får du
beiskedaud
kome!
Artikkelside
piskadausen
,
piskade
,
piskede
interjeksjon
Opphav
av (
Jesu
)
beiske død
Tyding og bruk
brukt som eid
;
pinade
Døme
no skulle han piskadausen vere raus
Artikkelside