Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

bægje 2

bægja

verb

Opphav

norrønt bægja; av båg

Tyding og bruk

møte og stanse eller tvinge til å ta ei anna lei;

Døme

du står og bægjer for meg;
bægje feet;
bægje elva inn i eit anna far