Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
55 treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
opplaten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
ikkje lukka
;
open
(1)
Døme
med opplaten munn
utan atterhald
;
mottakeleg
Døme
lytte med opplate sinn
Artikkelside
vilkårslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan noko vilkår eller atterhald
Døme
ha ei vilkårslaus plikt til å hjelpe
Artikkelside
tynn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þunnr
Tyding og bruk
som har lita tjukn eller liten omkrins
;
smal
Døme
tynn
is
;
tynt papir
;
eit tynt lag
;
tynne
klede
;
ei
tynn
stong
;
den tynne tråden
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar
;
ikkje tjukk
;
mager,
spinkel
(1)
Døme
ein lang og
tynn
kar
;
ho var
tynn
og bleik
;
ha tynne legger
om væske, gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lettflytande
;
utvatna
Døme
tynn
kaffi
;
ei
tynn
blanding
;
suppa vart for
tynn
;
tynne
oljer
om gass
eller liknande
: lite konsentrert
;
lett
Døme
tynn
røyk
;
tynn
fjelluft
lite tett
;
grisen
,
spreidd
Døme
tynn
skog
;
ha tynt skjegg
;
bli
tynn
i håret
;
det er tynt med folk på tribunane
;
det er tynt med poeng i boka
brukt som
adverb
:
kornet står tynt
;
landet er tynt folka
om lyd: utan kraft
;
spinkel
(3)
, sped
;
høgfrekvent
(1)
Døme
svare med
tynn
røyst
;
ein skimrande, tynn fiolintone
utan
tyngd
(5)
;
innhaldslaus
;
svak
(8)
Døme
ei
tynn
historie
;
tynt innhald
;
ei
tynn
grunngjeving
;
laget hadde for tynt angrep
Faste uttrykk
be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar
;
vere
tynnhuda
(2)
,
nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn
;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside
sitatteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teikn («…» eller “…”) brukt ved sitat eller direkte utsegn i skrift, eller for å syne at ein bruker ord eller uttrykk med atterhald
;
hermeteikn
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
om og men
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
innvendingar og motseiingar
;
atterhald
(1)
,
tvil
Døme
dei gjorde jobben utan noko om og men
;
etter mykje om og men kom dei endeleg av garde
;
ta fatt etter mykje om og men
Artikkelside
reservere
reservera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
re-
og
servare
‘ta vare på’
Tyding og bruk
sikre, halde av
Døme
reservere plass
brukt som adjektiv:
det er reserverte sete på toget
Faste uttrykk
reservere seg
ta atterhald
;
seie frå at ein har ei avvikande meining
reservere seg mot eit vedtak
Artikkelside
preseptorisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
jus
: som ikkje kan fråvikast
;
motsett
deklaratorisk
Faste uttrykk
preseptorisk lov
lov som gjeld absolutt, utan atterhald
Artikkelside
opne
opna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opna
;
jamfør
open
Tyding og bruk
gjere open
Døme
opne døra
;
opne brevet
;
ho opna jakka
;
han opnar fisken for å ta ut innvolane
gjere tilgjengeleg
;
innvie
(2)
Døme
opne vegen for biltrafikk
;
opne konto i ein bank
;
opne ei ny bru
bli
open
(5)
Døme
kafeen opnar om føremiddagen
gå i gang med
;
byrje
Døme
opne butikk
;
opne ei samtale
;
opne eit møte
;
opne skuledagen med song
Faste uttrykk
opne for
gjere mogleg
;
godta
vedtaket opnar for at senteret kan byggjast
opne munnen
byrje å snakke
elevar som ikkje vågar å opne munnen
opne seg
om landskap: vide seg ut
dalen opnar seg
bli tilgjengeleg
ei ny von har opna seg for henne
tru seg utan atterhald til nokon
ho opna seg for læraren
gjere seg
mottakeleg
opne seg for synspunkta til motparten
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(1)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100