Avansert søk

84 treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. fiskestim i vassflata

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet

tralle 2

tralla

verb

Opphav

av tralala

Tyding og bruk

  1. syngje melodi(ar) på tralala
  2. nynne og småsyngje
    Døme
    • han tralla og song under arbeidet

villarkorn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ville (2 med endinga -ar (2 og korn

Tyding og bruk

i folketru: trollråd til å lage gløymsledrikk av

album

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin albus ‘kvit’; i tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. bok til å samle bilete, frimerke og liknande i
    Døme
    • lime inn bilete i albumet
  2. samling av songar eller musikkstykke, gjeve ut digitalt eller som éin eller fleire cd-ar eller lp-ar i eitt omslag
    Døme
    • bandet har gjeve ut sitt første album;
    • eit album med Elvis-songar
  3. teikneseriehefte som er limt i ryggen
    Døme
    • han har alle albuma med Asterix

bass

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk basso; frå mellomalderlatin bassus ‘djup’

Tyding og bruk

  1. djupaste mannsrøyst
    Døme
    • syngje bass
  2. songar med bass (1)
    Døme
    • han er bass i koret
  3. djupaste røyst i ein komposisjon
    Døme
    • setje bass til ein melodi
  4. del(ar) av eit musikkinstrument som får fram dei djupaste tonane
    Døme
    • eit piano med rik klang, særleg i bassen
  5. djupaste del av eit tonespektrum
    Døme
    • regulere bassen på radioen
  6. kortform av kontrabass, elbass
  7. i hornmusikk: tuba

krokete

adjektiv

Opphav

norrønt krókóttr; av krok

Tyding og bruk

  1. som det er krok(ar) på;
    bøygd, bogen
    Døme
    • eit krokete tre;
    • ei gammal, krokete kone;
    • ein krokete veg;
    • le seg krokete
  2. Døme
    • gjere seg krokete

-ar 3

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjeld, som er skyld til’

Tyding og bruk

etterledd som lagar adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular, polar og stellar

sto 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stóð; truleg samanheng med sto (1

Tyding og bruk

flokk av hopper og hingst(ar)