Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

til … til …

Tyding og bruk

brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
Sjå: til
Døme
  • til meir du øver, til betre blir du;
  • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Faste uttrykk

  • til … til …
    brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
    jamfør dess … dess … (1) og jo … jo … (1)
    • til meir du øver, til betre blir du;
    • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet

øve

øva

verb

Opphav

av lågtysk oven; same opphav som tysk üben

Tyding og bruk

  1. utvikle og betre dugleiken på eit visst område ved å gjenta ei viss handling eller ein viss aktivitet mange gonger;
    jamfør øvd
    Døme
    • ein god pianist må øve fleire timar dagleg;
    • bandet øver jamnleg;
    • turistane øvde på å snakke norsk;
    • elevane har øvd mykje på revyen
  2. utrette, utføre;
    gjere;
    få i stand, skape;
    nytte;
    la kome til uttrykk
    Døme
    • øve urett;
    • øve innverknad;
    • øve kontroll over andre;
    • øve press på kommunen;
    • ho har øvd vald mot sonen;
    • banksjefen øvde sjølvkritikk

Faste uttrykk

  • øve inn
    førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger
    • øve inn ein ny song;
    • dei øver inn eit nytt teaterstykke
  • øve opp
    få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
    trene opp;
    lære opp
    • øve opp beinet etter brotet;
    • dei øver seg opp til å bli blant dei beste
  • øve seg
    freiste å bli meir dugande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger
    • øve seg på fiolinen;
    • ho øvde seg i boksing

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk

torsdag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þórsdagr, opphavleg ‘guden Tors dag’ etter latin dies Jovis ‘Jupiters dag’

Tyding og bruk

fjerde dagen i veka;
forkorta to.
Døme
  • torsdag morgon;
  • torsdag 5. april;
  • førre torsdagen;
  • koret øver på torsdagar

evig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, samanheng med norrønt ævi ‘leve(tid)'; jamfør æve

Tyding og bruk

  1. som varer alltid;
    Døme
    • vare evig;
    • draumen om eit evig liv
  2. Døme
    • det er eit evig mas;
    • eg skal vere deg evig takksam
  3. Døme
    • han øver kvar evige dag

Faste uttrykk

  • den evige kvila
    døden
    • lengte etter den evige kvila
  • den evige staden
    Roma
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • evig din
    din for alltid
    • eg er evig din
  • evig nok
    meir enn nok
    • eg har evig nok med eigne problem
  • evig og alltid
    all framtid
    • det er slutt for evig og alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid

øve opp

Tyding og bruk

få til å bli sterkare, betre, flinkare eller liknande ved å gjenta ei handling eller ein aktivitet mange gonger;
trene opp;
lære opp;
Sjå: øve
Døme
  • øve opp beinet etter brotet;
  • dei øver seg opp til å bli blant dei beste

øve inn

Tyding og bruk

førebu seg på å framføre noko ved å gjenta det mange gonger;
Sjå: øve
Døme
  • øve inn ein ny song;
  • dei øver inn eit nytt teaterstykke

programinstruktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som instruerer eller øver inn eit program
  2. i radio og fjernsyn: person som er ansvarleg for produksjonen av eit program i studio

falkoner

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

person som øver opp og passar jaktfalkar