Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

vits

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med vidd og vittig

Betydning og bruk

  1. morsomhet, vittig historie
    Eksempel
    • fortelle en vits;
    • bløte vitser;
    • skal det være en vits?
    • slå vitser;
    • han skjønte ikke vitsen i historienpoenget;
    • bevilgningen til tiltaket er bare en vitslatterlig liten
  2. Eksempel
    • hva er vitsen med det?
    • det er liten vits i å nekte

vitse

verb

Betydning og bruk

slå vitser
Eksempel
  • hun bare vitset og sa ikke et vettig ord

ta sorgene på forskudd

Betydning og bruk

bekymre seg for konsekvensene av et negativt utfall før en vet hva utfallet blir;
bekymre seg unødig;
Sjå: forskudd
Eksempel
  • det er ingen vits i å ta sorgene på forskudd

buskis

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

folkelig teater eller film med enkel (og grov) humor;
grov historie eller vits;
jamfør grovis
Eksempel
  • folkelig buskis med underbuksehumor

slibrighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slibrig ytring, vits eller lignende
Eksempel
  • komme med slibrigheter

traver

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (2

Betydning og bruk

  1. ivrig fotvandrer
    Eksempel
    • en gammel nordmarkstraver
  2. noe velkjent og forslitt, for eksempel vise eller vits
    Eksempel
    • det er de gamle traverne som går igjen i Ønskekonserten

grovis

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; etter mønster av frekkis

Betydning og bruk

grov (5) historie eller vits
Eksempel
  • fortelle groviser

punchline

substantiv hankjønn

Uttale

pønˊsjlain

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

poeng i en vits;
kort, effektfull eller morsom kommentar

lidderlig, liderlig

adjektiv

Opphav

av tysk liederlich

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lidderlig vits;
  • en lidderlig mann;
  • lidderlig snakk

grisevits

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vits med drøyt eller upassende, særlig erotisk, innhold;