Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vinner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Betydning og bruk

  1. en som har vunnet (for eksempel i strid, konkurranse, lek eller lotteri);
    Eksempel
    • en klar vinner;
    • vinnere og tapere i krigen;
    • vinneren av stafetten;
    • vinnerne i lotteriet
  2. spillkort som en kan regne med å ta stikk (1, 5) med
    Eksempel
    • sitte med en vinner

hovedrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: avsluttende del av en konkurranse, der vinnerne av de innledende rundene spiller mot hverandre;

gruppespill, gruppespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i lagsport: del av turnering som blir spilt i grupper, og der vinnerne fra hver gruppe går videre til nye runder med gruppespill eller til sluttspill
Eksempel
  • laget går videre til andre runde med gruppespill