Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vinke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vanke

Betydning og bruk

veive, vifte (2, 1)
Eksempel
- vinke farvel;
- vinke med et lommetørkle;
- vinke på en drosje;
- vinke til en;
- vinke noen av, vekk
lokke (1
Eksempel
- ære og vinning vinker i det fjerne

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’

Betydning og bruk

mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;
geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
Eksempel
- like vinkel – vinkel på 180° (200^g) (= rett linje);
- full vinkel – vinkel på 360° (400^g);
- dørkarmen er ikke i vinkel – ikke 90°;
- skyte fra (altfor) skrå vinkel
- i overført betydning: synsvinkel
  se noe fra ulike vinkler
redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;
om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
Eksempel
- få vinkler
- særlig om fotballmål:
  skuddet gikk inn oppe i vinkelen

Faste uttrykk

konkav vinkel
vinkel mindre enn 180°
konveks vinkel
vinkel større enn 180°
rett vinkel
vinkel på 90° (100^g)
spiss vinkel
vinkel som er mindre enn 90°
stump vinkel
vinkel som er mellom 90° og 180°

vink

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

enkelt vinkende bevegelse
beskjed;
tegn
Eksempel
- hunden lystret det minste vink;
- få et vink om noe – nyss, tips;
- gi gode råd og vink