Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv intetkjønn

substantiv avledet av verb, som betegner en handling eller tilstand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt -ning(r), opprinnelig av -ing i grunnord der stammen ender på -n, for eksempel ligning, mørkning

suffiks brukt til å danne substantiv av verb;
i ord som brytning, gjerning, holdning og mørkning
suffiks i substantiv med konkret betydning, ofte i kontrast til et tilsvarende verbalsubstantiv med suffikset -ing (1, 3);
i ord som bygning, demning og pakning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

i språkvitenskap: verbalsubstantiv som er identisk med stammen i det tilsvarende verbet