Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vanmakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter lavtysk; av van-

Betydning og bruk

det å ikke klare å utføre noe;

maktesløshet, avmakt;

van-

prefiks

Opphav

norrønt van-, av vanr ‘som mangler’; beslektet med vante (

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at noe mangler eller er dårlig;

i ord som vanmakt, vanskapt og vantrives

avmakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter lavtysk amacht

Betydning og bruk

manglende makt;

maktesløshet, vanmakt

Faste uttrykk

falle i avmakt
besvime