Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

uskyld

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uten skyld
    Eksempel
    • bedyre sin uskyld;
    • bevise uskylden sin
  2. god moralsk livsførsel eller innstilling
    Eksempel
    • leve i uskyld
  3. Eksempel
    • barnlig uskyld

uskyldighetstilstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand preget av uskyld (2)
Eksempel
  • se barndommen som en uskyldighetstilstand

ingen søndagsskole

Betydning og bruk

ikke noen idyll eller uskyld;
med store problemer og utfordringer;
Eksempel
  • politikken er ingen søndagsskole;
  • konkurransen har ikke vært noen søndagsskole til nå;
  • livet hans var langt fra noen søndagsskole

søndagsskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

undervisning i kristendomskunnskap for barn om søndagen, organisert av en menighet eller lignende
Eksempel
  • på søndagsskolen fikk de høre alle de gamle fortellingene fra Bibelen

Faste uttrykk

  • ingen søndagsskole
    ikke noen idyll eller uskyld;
    med store problemer og utfordringer
    • politikken er ingen søndagsskole;
    • konkurransen har ikke vært noen søndagsskole til nå;
    • livet hans var langt fra noen søndagsskole

fastslå

verb

Betydning og bruk

  1. slå fast, bevise, hevde som sikkert;
    jamfør fastslått
    Eksempel
    • fastslå sin uskyld;
    • du har rett, fastslo han;
    • det er vitenskapelig fastslått
  2. Eksempel
    • kan du fastslå tidspunktet mer nøyaktig?

gudsdom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dom (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: metode for å bevise uskyld eller skyld (for eksempel ved ildprøve (1) eller jernbyrd), der tegn fra Gud skulle gjelde som dom

rettferdiggjøre

verb

Betydning og bruk

  1. frita for skyld;
    bevise sin uskyld
    Eksempel
    • rettferdiggjøre seg
  2. gjøre berettiget;
    forsvare, unnskylde
    Eksempel
    • én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen
  3. i religiøst språk: gi syndsforlatelse og del i det evige liv
    Eksempel
    • bli rettferdiggjort ved tro

bedyre

verb

Uttale

bedyˊre

Opphav

etter tysk beteuern

Betydning og bruk

forsikre (1) høytidelig
Eksempel
  • bedyre sin uskyld;
  • de bedyret at hvert ord var sant;
  • bedyre høyt og hellig