Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

underretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å underrette;

opplysning, melding

Eksempel

få underretning om noe

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’

Betydning og bruk

kort opptegnelse, kort melding

Eksempel

det stod en notis om ulykken i avisen

Faste uttrykk

ta notis av
ense, bry seg om

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

melding, opplysning, underretning
Eksempel
- få beskjed om noe;
- gi beskjed om noe;
- ta imot (en) beskjed til noen;
- legge igjen (en) beskjed til noen;
- vente på nærmere beskjed;
- nå vil jeg ha beskjed!
kjennskap (1), greie (1, 3)
Eksempel
- spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

gi grei beskjed
si sin mening rett ut

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør informere

Betydning og bruk

det å informere;

opplysning, underretning

Eksempel

skaffe seg informasjon om noe;
gi informasjon om rettigheter