Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
turve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þurfa
;
beslektet
med
tarv
og
tarvelig
og siste ledd i
nødtørft
Betydning og bruk
behøve, trenge, være nødt til
Artikkelside
nødtørft
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
beslektet
med
norrønt
turft
‘trang, behov’
;
jamfør
turve
og
tarv
Betydning og bruk
naturlig trang eller behov
Faste uttrykk
forrette sin nødtørft
gjøre sitt fornødne
Artikkelside