Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

traké, trake

substantiv hankjønn

Uttale

trake´

Opphav

av gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, opprinnelig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. åndedrettsorgan hos insekter, tusenbein og andre leddyr
  2. celle som leder vann i dekkfrøede planters ledningsnett

trakeide

substantiv hankjønn

Uttale

trake-iˋde

Opphav

sisteleddet beslektet med -id (1

Betydning og bruk

død plantecelle som leder vann