Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1693 treff
Bokmålsordboka
1693
oppslagsord
to
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tó
Betydning og bruk
stoff
,
materiale
Eksempel
en bukse med godt to i
i overført betydning
:
egenskaper
,
slag
(
2
II)
Eksempel
jenta har godt to i seg
Artikkelside
to
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
Betydning og bruk
grunntallet 2
Eksempel
han lot seg ikke be to ganger
;
det skal vi bli to om
skolekarakteren 2
Eksempel
han fikk 2 i norsk
Faste uttrykk
legge sammen to og to
trekke en enkel slutning
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
på to
på bakbeina
bjørnen reiste seg på to
to–tre
to til tre
arbeidet kan ta to–tre dager
;
det er bare to–tre grader ute
noen få
det var bare en to–tre personer på restauranten
;
la meg tenke meg om i en to–tre minutter
være to om
være to parter
de var to om å klare utgiftene
Artikkelside
toe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þvá
Betydning og bruk
i religiøst og
poetisk språk
:
vaske
,
tvette
Faste uttrykk
toe sine hender
fraskrive seg ansvaret
Artikkelside
fattig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fátǿkr
, opprinnelig ‘som har lite av’
Betydning og bruk
som har lite til livsopphold
;
som har eller er preget av trang økonomi
;
arm
(
2
II
, 2)
,
nødlidende
Eksempel
fattige mennesker som tigger på gata
;
føreren ble 4000 kroner fattigere etter at han ble tatt i fartskontroll
;
blant de fattigste landene i verden
brukt
som substantiv
:
de fattiges kår
dårlig
(2)
,
mangelfull
,
ussel
(2)
Eksempel
en
fattig
trøst
;
jeg skal hjelpe deg etter
fattig
evne
;
han manglet to
fattige
poeng på å vinne
med lite innhold
;
skrinn
,
karrig
(1)
Eksempel
fattig
jord
som etterledd i ord som
blodfattig
ordfattig
preget av savn
;
ensom
(1)
;
gledeløs
Eksempel
et
fattig
liv
;
kjenne seg
fattig
Artikkelside
pest
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pestis
Betydning og bruk
smittsom sykdom med stor dødelighet
som etterledd i ord som
byllepest
kattepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
,
svøpe
(
1
I
, 2)
Eksempel
narkotikabruken er en
pest
for vårt samfunn
Faste uttrykk
en pest og en plage
svært plagsom
alt papirarbeidet er en pest og en plage
sky/hate som pesten
gjøre alt for å unngå
;
mislike sterkt
hun tar utfordringer andre ville skydd som pesten
;
han hater trening som pesten
velge mellom pest og kolera
velge mellom to onder
Artikkelside
strøm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
straumr
Betydning og bruk
sterk og jevn bevegelse i væske eller gass
Eksempel
det er sterk
strøm
i elva
som etterledd i ord som
havstrøm
luftstrøm
malstrøm
virvelstrøm
væske eller gass som strømmer
Eksempel
en strøm av lava
;
en strøm av gjørme skylte inn over landsbyen
sted der vann eller sjø strømmer
Eksempel
strømmen utenfor Lista
;
padleren havnet i strømmen
jevn og rikelig mengde
;
flom
(2)
,
vell
(
1
I
, 2)
Eksempel
en
strøm
av varer
;
en
strøm
av klager
;
en
strøm
av inntrykk
;
en
strøm
av mennesker
elektrisitet
(1)
(som følger ledningsnettet ut til forbrukere)
Eksempel
elektrisk strøm
;
spare på
strømmen
;
ha innlagt
strøm
på hytta
;
strømmen
var borte i to timer
som etterledd i ord som
induksjonsstrøm
likestrøm
sterkstrøm
svakstrøm
vekselstrøm
Faste uttrykk
følge strømmen
følge rådende oppfatning
gå mot strømmen
gå mot rådende oppfatning
i strie strømmer
i stor mengde
ølet fløt i strie
strømmer
;
folk forlot landet i strie strømmer
kjerringa mot strømmen
gjenstridig og egensindig person
Artikkelside
veggspill
,
veggspell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
svensk
Betydning og bruk
i fotball: det at to spillere sentrer ballen fram og tilbake mellom seg flere ganger
Artikkelside
veikryss
,
vegkryss
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted der to eller flere veier krysser hverandre
;
skillevei
,
veiskille
(1)
i overført betydning
: avgjørende valg
;
jamfør
stå ved en skillevei
Artikkelside
veksle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
jamfør
norrønt
víxla
‘bytte’
;
se
veksel
Betydning og bruk
bytte
(
2
II
, 1)
pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi,
for eksempel
fra sedler til mynter
;
bytte
(
2
II
, 1)
en pengesum i en
valuta
(1)
til samme verdi i en annen valuta
Eksempel
veksle
en tier i to femmere
;
veksle
euroene i norske penger
gjensidig gjøre samme handling
;
gi eller yte hverandre noe gjensdig
;
utveksle
Eksempel
de
vekslet
noen ord
;
veksle
blikk
;
veksle
hogg
skifte
(
1
I
, 1)
eller
bytte
(
2
II
, 2)
mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander
og lignende
Eksempel
det
vekslet
mellom sol og regn
;
smil
vekslet
med tårer
;
de vekslet mellom teori og praksis
i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en
stafett
(2)
;
avløse hverandre
i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
Eksempel
veksle
foran parkameraten
Faste uttrykk
veksle på/om
stadig bytte på
de vekslet på å være best i klassen
;
de veksler om å ha ordet
Artikkelside
vek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vike
(
2
II)
Betydning og bruk
kort motiv i
slått
(
2
II)
, oftest to eller fire takter
Artikkelside
1
2
3
…
170
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
170
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100