Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

tarvelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et tarvelig menneske
  2. av dårlig kvalitet, billig, simpel
    Eksempel
    • en tarvelig kjole
    • som adverb:
      • leve tarveligspartansk

revestrek

substantiv hankjønn

Opphav

av rev (1

Betydning og bruk

lurt (tarvelig) knep;
kjeltringstrek, skurkestrek

lumpen

adjektiv

Opphav

fra tysk , av Lump, opprinnelig ‘person kledd i filler, usling’; beslektet med lump

Betydning og bruk

Eksempel
  • at du kan være så lumpen!
  • brukt som adverb:
    • det var lumpent gjort

nødtørftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som så vidt er tilstrekkelig;
    som er mest nødvendig
    Eksempel
    • brensel og nødtørftig mat;
    • de fikk bare med seg det nødtørftigste
  2. tarvelig, sparsom
    Eksempel
    • en nødtørftig ros

gemen

adjektiv

Opphav

fra tysk gemein ‘offentlig, felles’

Betydning og bruk

  1. som gjelder folk flest;
    allmenn, vanlig
    Eksempel
    • den gemene hop
  2. sjofel, tarvelig, simpel
    Eksempel
    • en gemen løgn
    • brukt som adverb
      • oppføre seg gement

vulgærspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. vulgært, tarvelig språk
  2. om eldre forhold: (folkelig) nasjonalspråk
    Eksempel
    • vulgærlatin er et vulgærspråk
  3. om norske forhold: eldre betegnelse for folkemålet i byene

vulgær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin vulgaris ‘allmenn, hverdagslig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • han var brautende og vulgær;
  • et vulgært innlegg i avisen

vinkelskriver

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. tvilsom sakfører
  2. tarvelig skribent

ussel

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som usæl

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • handle usselt
  2. Eksempel
    • usle kår;
    • slite for en ussel lønn
  3. helsesvak, skral
    Eksempel
    • kjenne seg ussel

usmakelig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • et usmakelig tilbud;
  • en usmakelig framgangsmåte