Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sviger-

Betydning og bruk

ektefelles eller samboers bror
mann som er gift eller samboer med et søsken av en selv
mann som er gift eller samboer med et søsken av ektefellen eller samboeren

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

fars eller mors bror eller svoger
Eksempel
- onkel Ole kom innom;
- hun kjente ikke onklene sine;
- arve en rik onkel i Amerika
(eldre) mannlig slektning;
mann som underholder eller leder lek med barn
Eksempel
- en populær onkel i barnetimen
brukt som betegnelse for politi
Eksempel
- råkjøreren fikk onkel etter seg;
- onkel politi

Faste uttrykk

rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen

svigerbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

værbror

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

måg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mágr

Betydning og bruk

besvogret, besvogra

adjektiv

Uttale

besvogˊret eller besvogˊra

Opphav

fra tysk; av foreldet besvogre

Betydning og bruk

som er noens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar eller svigermor

Eksempel

beslektet eller besvogret med noen i kongehuset