Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med sviger-

Betydning og bruk

ektefelles bror
ektemann til en søster eller bror
mann som er gift med søsken til ens ektefelle

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

fars eller mors bror eller svoger
Eksempel
- onkel Ole kom innom;
- hun kjente ikke onklene sine;
- arve en rik onkel i Amerika
(eldre) mannlig slektning;
mann som underholder eller leder lek med barn
Eksempel
- en populær onkel i barnetimen
brukt som betegnelse for politi
Eksempel
- råkjøreren fikk onkel etter seg;
- onkel politi

Faste uttrykk

rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen

besvogret, besvogra

adjektiv

Uttale

besvogˊret; besvogˊra

Opphav

fra tysk; av foreldet besvogre

Betydning og bruk

som er noens svoger, svigerinne, svigersønn, svigerdatter, svigerfar eller svigermor

Eksempel

beslektet eller besvogret med noen i kongehuset

svigerbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

værbror

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

måg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mágr

Betydning og bruk