Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

svang

substantiv ubøyelig

Opphav

etter tysk egentlig ‘være i svingning’

Betydning og bruk

foreldet, i uttrykk som

Faste uttrykk

gå i svang
være gjengs, alminnelig utbredt

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

nå sjelden: svinge (

Eksempel

han svang seg over gjerdet;
de svang seg i salen;
fuglen svang seg mot himmelen

gå i svang

Betydning og bruk

være gjengs, alminnelig utbredt;