Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

supinere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. vri fot eller hånd utover
  2. lande på utsiden av foten når en løper
Artikkelside

supinum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av supinus, opprinnelig ‘bøyd bakover’

Betydning og bruk

  1. i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykke formål eller hensyn
  2. i norsk: verbalform som sammen med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage de sammensatte temporaene presens perfektum og preteritum perfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp
    Eksempel
    • i setningen ‘hun har ødelagt sykkelen’ er ‘ødelagt’ supinum
Artikkelside