Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk stucco, opphavlig germansk ‘hard skorpe’; beslektet med stykke (1

Betydning og bruk

masse av kalk og gips brukt til å overtrekke og dekorere tak og vegger med

stukkatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

håndverker som utfører arbeid i stukk

stukkatur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arbeid i stukk