Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

studere

verb

Opphav

norrønt studera, av latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; jamfør studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • brukt som adjektiv:
      • studerende ungdom
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig
  3. betrakte nøye
    Eksempel
    • studere noen fra topp til tå
  4. grunne, spekulere
    Eksempel
    • stå og studere på noe;
    • jeg studerer på om vi skal slå til

lekmannsforkynnelse, legmannsforkynnelse

substantiv hankjønn

lekmannsforkynning, legmannsforkynning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forkynnelse (2) av en som ikke har studert teologi

tjueårs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i 20 år;
    Eksempel
    • vedta en tjueårs veiplan;
    • de har studert endringene over en 20-års periode
  2. som er 20 år gammel;
    Eksempel
    • vi møter Peer Gynt for første gang som en tjueårs gutt;
    • 20-års jenter

gullmedalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medalje av gull som utmerkelse, særlig som førstepremie ved idrettskonkurranser
Eksempel
  • vinne gullmedalje;
  • Norge tok tre gullmedaljer

Faste uttrykk

  • til den store gullmedalje
    med stor kraft, umåtelig sterkt, hardt
    • filmer er studert til den store gullmedalje;
    • en kar bærer panelbord til den store gullmedalje

til den store gullmedalje

Betydning og bruk

med stor kraft, umåtelig sterkt, hardt;
Eksempel
  • filmer er studert til den store gullmedalje;
  • en kar bærer panelbord til den store gullmedalje

studiekamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en studerer eller har studert sammen med

praktikum

substantiv intetkjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

opplæring i praktisk utøvelse av et fag som en har studert, særlig om praktisk presteutdanning

latiner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i oldtiden: person fra Latium;
  2. person som studerer eller har studert latin

naturviter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer eller har studert naturvitenskap ved et universitet

realist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har virkelighetssans
  2. kunstmaler eller forfatter som er tilhenger av realisme (2)
  3. filosof som er tilhenger av realisme (3)
  4. person som studerer eller har studert realfag