Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

studere

verb

Opphav

norrønt studera, av latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; jamfør studium

Betydning og bruk

  1. utdanne seg ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • studere ved Universitetet i Bergen;
    • studere til lege;
    • studere filologi
    • brukt som adjektiv:
      • studerende ungdom
  2. sette seg inn i;
    granske
    Eksempel
    • han har studert forholdene i landet grundig
  3. betrakte nøye
    Eksempel
    • studere noen fra topp til tå
  4. grunne, spekulere
    Eksempel
    • stå og studere på noe;
    • jeg studerer på om vi skal slå til

romanist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer romanske språk eller romansk kultur

stjernekikker, stjernekiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir født med nakken bakoverbøyd slik at ansiktet (og ikke bakhodet) kommer først ut

studiering

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som i fellesskap studerer et bestemt emne;
Eksempel
  • være med i en studiering om lokalhistorie

studietid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tid da en studerer (ved universitet eller høyskole);
Eksempel
  • i min studietid var det ikke så lett å få lån og stipend

utenlandsstudent, utalandsstudent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer ved et utenlandsk lærested
Eksempel
  • hun var utenlandsstudent i Singapore;
  • et tilbud til ukrainske utenlandsstudenter

semantiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språkforsker som studerer semantikk

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon

veterinærstudent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som studerer veterinærmedisin

studiegruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe av personer som i fellesskap studerer et spesielt emne;