Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

strykeinstrument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

strengeinstrument en spiller på ved å stryke (7) en bue (1, 4) over strengene

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opprinnelig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på med ryggstø og plass til én person
    Eksempel
    • sette seg på en stol;
    • stoler og bord;
    • alle stolene var opptatt
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: symbol på embete, verdighet eller makt
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
  4. bærende ramme eller stativ til noe
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Eksempel
    • stolen på en fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
    • pasienter med både fysiske og psykiske plager faller ofte mellom to stoler i helsevesenet
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    ;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne

bue 1, boge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva renner i buer og svinger
  2. hvelving i byggverk
    Eksempel
    • romanske og gotiske buer
  3. våpen til å skyte piler med
    Eksempel
    • jakte med pil og bue
  4. redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Eksempel
    • lette strøk med buen

Faste uttrykk

  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv

tremolo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘skjelving’

Betydning og bruk

  1. i musikk: svært rask gjentakelse av en tone (særlig på strykeinstrument) slik at det oppstår en skjelvende lyd;
    forkortet trem.
  2. tone frambrakt ved tremolo (1)

stryker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. musiker som spiller strykeinstrument

flageolettone, flageolett-tone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fløytelignende tone fra strykeinstrument

bueføring, bogeføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

måte å føre bue (1, 4) på et strykeinstrument på
Eksempel
  • en fiolinist med sikker bueføring

bratsj

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Bratsche; fra italiensk viola da braccio ‘armfiolin’

Betydning og bruk

strykeinstrument som ligner en fiolin, men er litt større og stemt en kvint dypere

salmodikon

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk psalmodia ‘det å synge til harpe’, beslektet med salme

Betydning og bruk

enstrenget strykeinstrument, opprinnelig brukt til å akkompagnere salmesang