Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; fra gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

Betydning og bruk

  1. som gjelder stoikerne eller stoisismen
  2. som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse;
    som er rolig og fast
    Eksempel
    • en stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkelig ro
    • hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro
Artikkelside

stoisk ro

Betydning og bruk

urokkelig ro;
Se: stoisk
Eksempel
  • hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro
Artikkelside

stoiker

substantiv hankjønn

Uttale

sto´iker

Opphav

jamfør stoisk

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro
Artikkelside

adiaforon

substantiv intetkjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Betydning og bruk

særlig i flertall: handlinger, forhold, ting som blir betraktet som verken moralsk onde eller gode i stoisk og kristen etikk
Eksempel
  • betrakte kino og dans som adiafora
Artikkelside