Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
stikkvåpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
våpen til å stikke med
Artikkelside
kårde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
i fekting: stikkvåpen med lang, rett og trekantet klinge
prydvåpen som brukes til enkelte gallauniformer
Artikkelside
blankvåpen
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hogg- og stikkvåpen som brukes i nærkamp
;
jamfør
blank
(2)
Artikkelside
stikken
substantiv
ubøyelig
Opphav
etter
tysk
im Stiche lassen
,
trolig
egentlig
‘forlate under kamp med stikkvåpen’
Betydning og bruk
bare
i forbindelsen
Faste uttrykk
late noen i stikken
rømme fra, svikte en i nød
Artikkelside
fekte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
engelsk
fight
‘kjempe’
;
beslektet
med
fakte
Betydning og bruk
kjempe med hogg-
eller
stikkvåpen, særlig som sport
;
jamfør
fekting
vifte
(
1
I)
,
gestikulere
Eksempel
fekte
vilt omkring seg
;
fekte
med armer og bein
Faste uttrykk
fekte seg fram
komme seg fram
fekte seg fram på egen hånd
fekte seg gjennom
klare seg gjennom (prøvelser)
hun klarte å fekte seg gjennom ved å ta småjobber
Artikkelside
dolk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
dálkr
‘nål, dolk’ og
tysk
Dolch
Betydning og bruk
kort, oftest tveegget,
stikkvåpen
Artikkelside