Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sjødyktig

adjektiv

Betydning og bruk

om fartøy: som er i stand til å ferdes på sjøen
Eksempel
  • båtene er små og lite sjødyktige

skøyte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av nederlandsk schuit; samme opprinnelse som skute

Betydning og bruk

kraftig bygd og svært sjødyktig fartøy, oftest mellom 10 og 15 m langt og med mast(er)
Eksempel
  • skøytene ble brukt både til frakt og fiske fra slutten av 1800-tallet;
  • den mest kjente skøyta er konstruert av Colin Archer

sjødyktighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sjødyktig

sjøsterk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke blir sjøsyk
    Eksempel
    • han er sjøsterk og liker seiling
  2. Eksempel
    • et sjøsterkt skip

sjøudyktig

adjektiv

Betydning og bruk

ikke sjødyktig
Eksempel
  • skuta er sjøudyktig

plimsoller

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den engelske politikeren Samuel Plimsoll, som fikk innført skipskontroll i 1875

Betydning og bruk

ikke sjødyktig skip (som ligger for dypt i sjøen)