Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

sinnsro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tilstand preget av ro i sinnet
Eksempel
  • ta meldingen med stor sinnsro

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; fra gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofer underviste)

Betydning og bruk

  1. som gjelder stoikerne eller stoisismen
  2. som viser uforstyrrelig sinnsro og selvbeherskelse;
    som er rolig og fast
    Eksempel
    • en stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkelig ro
    • hun tok både gleder og skuffelser med stoisk ro

stoisisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning i antikken som blant annet hevdet at dyden og dermed lykken bare kan nås gjennom fullkommen selvbeherskelse og sinnsro
  2. det å være karakterfast og ha ro i sinnet;

stoiker

substantiv hankjønn

Uttale

sto´iker

Opphav

jamfør stoisk

Betydning og bruk

  1. tilhenger av stoisisme (1)
  2. person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro

fatning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av fatte

Betydning og bruk

Eksempel
  • bringe noen ut av fatning;
  • ta noe med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatningen
    få panikk

uforstyrrelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg forstyrre;
uanfektet, svært rolig
Eksempel
  • uforstyrrelig sinnsro;
  • hun spiste uforstyrrelig videre under diskusjonen

sjelefred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ro i sinnet
Eksempel
  • oppnå sinnsro og sjelefred

flegma

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘hete, slim’

Betydning og bruk

ubevegelig sinnsro;
treghet
Eksempel
  • en leder som styrer med ro og flegma