Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sess

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sess; beslektet med sitte

Betydning og bruk

noe å sitte på;
sitteplass
Eksempel
- finne seg en sess
bakende (2)

Faste uttrykk

tung i sessen
uten tiltakslyst;
sen i vendingen;
treg

sesse

verb

Opphav

norrønt sissa

Betydning og bruk

gi noen sitteplass;
plassere
Eksempel
- de ble sesset omkring et langbord
ta sete, sette seg
Eksempel
- vi sesser oss rundt bordet

tung i sessen

Betydning og bruk

uten tiltakslyst;

sen i vendingen;

treg;

Sjå: sess, tung

-sesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sessa; beslektet med sess

Betydning og bruk

med så mange seter (rom) for roere på hver side som førsteleddet angir;

i ord som sekstensesse

Cess, cess

substantiv hankjønn

Uttale

sess

Betydning og bruk

tone som ligger et halvt trinn lavere enn tonen c