Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sendemann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sendimaðr

Betydning og bruk

mannlig sendebud;
utsending (2;
jamfør sendekvinne
diplomatisk utsending;
ambassadør
Eksempel
- han var Norges sendemann i Paris

sendekvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinnelig utsending;

jamfør sendemann

nuntius

substantiv hankjønn

Uttale

nunˊsius eller nunˊtsius

Opphav

fra latin ‘budbringer’

Betydning og bruk

sendemann fra pavestolen;

jamfør ambassadør (1)

gesandtskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sendemann med følge;

gesandt

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk senden ‘sende’

Betydning og bruk

sendemann, utsending (